Stikkord

, ,

Har skrevet som jeg vil legge ut på sia her, ved siden av lenken til Tanken bak bloggen. Tilbakemeldinger er ønsket, slik at jeg kan få det best mulig. Er det kleint å «intervjue» seg sjøl? Er det mer man kan skrive? Mindre?

Portrettintervju av meg, med meg.

Da begynner jeg med det vi alle lurer på nå Helle Karina Johansen, hvem er du, og hvorfor har du startet denne bloggen ?

-Vel, det er jo et godt spørsmål, og må berømme deg for å begynne rett på sak. Jeg er ei jente på 28, fra tønsberg, og som har vært bosatt i Bergen siden 2003.  Her trives jeg godt, mellom allmenninger, brostein og smau.  Og, bloggen har jeg starta fordi jeg har mye å dele. Klart, det kan nå i begynnelsen fort bli en blogg som handler for mye om meg og mine tanker, og det ønsker jeg ikke skal bli gjennomgangstemaet for denne bloggen på lengre sikt, for jeg har en intensjon om også å gi en stemme til mennesker som normalt ikke blir hørt. Det er mange spennende ideèr på trappene, så jeg tenker at her blir veien til mens man går! Om du lurer mer på hvorfor jeg startet bloggen anbefaler jeg å lese Tanken bak bloggen

Det er vanskelig å beskrive seg sjøl, og sin personlighet, men om du skal prøve, hvordan vil du beskrive deg sjøl?

Nei, det er jo som du så klokt sier ikke lett, og kanskje er grunnen til at det ikke er lett at vi mennesker ikke er en statisk personlighet, men at vi forandrer oss, både med tiden, og også utfra hvem vi er sammen med, og sammenhengen vi er i. Når jeg er med mine beste venner så framstår jeg helt sikkert annerledes enn når jeg f.eks skal på date med noen for første gang. Eller på jobbintervju. Det trur jeg er en viktig egenskap vi mennesker har. Om jeg skulle si noe om grunntrekkene i personligheten min vil jeg trekke fram nysgjerrighet og et ønske om å forstå og lære. Om jeg lurer på noe, lar jeg det vanskelig ligge før jeg har funnet ut av hvordan det henger sammen. Det gjør meg nesten uslåelig i Trivial Persuit. En annen grunnegenskap kan jeg kanskje kalle en mangel. Jeg blir sjeldent eller aldri flau. Det gjør sikkert at andre kan bli flaue på mine vegne, når jeg mangler noen sperrer,  men det gir meg mye, og mange flotte opplevelser fordi jeg heller spørr enn å gjemme meg bort. Jeg havner lett i morsomme og artige settinger fordi jeg mangler evnen til å spontant tenke «Dette burde jeg kanskje ikke si eller gjøre». Det går for det meste på små fine ting. Et lite eksemper er fra i høst, en grå søndag på bybanen. Jeg sitter aleine og ser ut vinduet, det småregner og så plutselig skjærer sola igjennom og det kommer opp en fin dobbelregnbue på himmelen. Jeg blir begeistra og får et spontant ønske om å dele dette med noen, og snur meg. Bak sitter det ei gammal dame, og jeg jeg sier til henne «Se!», også peker jeg på regnbuen. Hun ser ut og stråler opp, og vi veksler noen ord. Da hun gikk av, så stopper hun litt før hun takker meg pent for at jeg sa ifra til henne. Hele anstiktet hennes smilte og jeg fikk en god følelse. Dette hadde jeg kanskje ikke gjort om jeg hadde «de normale» sperrene. Lite eksempel, men det gir et lite bilde av hvem jeg er. Om jeg hadde gitt de som kjenner meg muligheten til å komme med stikkord ville de vel sagt ord som – livlig,  -utadvent, -kreativ, -rotete, – omsorgsfull, -sta. Men, nå slipper ikke til de til her i første omgang, så det blir jo ren spekulasjon fra min side.

Ja.. kort og konsist der ja. Et annet spørsmål, hva har du rent praktisk gjort ? Jobb? Skole?

Jeg gikk på greveskogen vgs, på dramalinja der. Det var en fantastisk tid, som ble etterfulgt av et magisk år på Vefsen folkehøyskole. Etter det flytta jeg til Bergen, og startet på litteraturstudie på universitet. Den utdannelsen fullførte jeg ikke, pga helseproblemer, og i de årene som har gått etter det har jeg jobbet noe, bl.a på en bensinstasjon, og i et bofellesskap. Jeg har jobba med førstehjelp, på sjukehjem og litt forskjellig. Mye av tiden har jeg også hatt støtte fra NAV. Så, jeg har en CV med endel hull i, og det er jo ikke noe jeg nødvendivis er fornøyd med, men nå er det faktisk slik det er, så får jeg jobbe mot å skape en CV framover uten hull.

Du sier dårlig helse…?

Ja, og det er ingenting jeg skammer meg over, men heller ikke noe jeg ønsker å gå i detalj med her på internett. Litt nettvett er det da lov å bruke !

Ja, og så et spørsmål vi alle lurer på; kommer det noen bilder av deg her på bloggen snart?

Ja, det gjør det. Jeg er særdeles lite fotogen, så jeg har tenkt til å be en kompis om å ta en to-tre hundre bilder av meg en dag, så kanskje et eller to blir representative. Men, jeg skjønner også at å vise fram ansiktet mitt gjør meg mer tilgjengelig, så det kommer.

Det gleder vi oss alle til. Utenom å blogge, hva bruker du dagene dine til?

Jeg trener og spiller håndball i sjette divisjon. Der står jeg i mål, og selv om nivået på eget tallent ikke er hva det engang var, så er det kjempe gøy. Vi vinner litt og vi taper litt. Utenom det så er det det alle andre også gjør. Jeg er glad i å lese, ser litt på tv og er sosial med venner. Vi har blant annet en ukentlig fiskemiddag hjemme hos meg, hvor vi møtes syv stykker og bytter på å lage middag, som selvforklarende består av hovedsaklig fisk. Dette fordi jeg syns jeg var for dårlig til å lage fisk sjøl, spiste for lite av det og syns det var kjedelig. Nå har det tatt seg opp, og har spist mye god fisk i det siste. Hos meg så kommer og går det folk ut og inn, nesten til alle døgnets tider, og det trives jeg veldig godt med, så lenge jeg får regulert litt innimellom og vært helt for meg sjøl. Trives også i eget selskap. Og må ikke glemme kattene. Ku1 og Ku2 heter dem. Ofte omtalt som kuene. De er og godt selskap.

Helt på tampen, er det noe du har lyst til å si som jeg ikke har spurt om?

Nei, jeg syns du har spurt godt, og er det slik at det er noe mer du lurer på, så er det bare å sende en mail på mailadressen :

hellekarinajohansen@gmail.com

Advertisements