Stikkord

, ,

Stua mi er aldri så rotete som når jeg rydder. Da flyter alt rundt, og ingenting er der det skal være. Og, plutselig ser man ting man har hatt innenfor synsvidde, men ikke lagt merke til. Som flaska med batterivann som stod på peishylla. Hva gjorde den der? Og hvor lenge har den stått der? Hvorfor satt jeg den der? Jeg har jo ikke bil. Ja, jeg har ikke engang lappen. Den må ha blitt stående igjen fra samboeren min, som flytta ut for noen år tilbake. Jeg veit at den ikke har stått på peishylla helt siden den gang, men jeg klarer ikke for alt i verden å huske når den blei tatt fram, helt sikkert med en intensjon om å hive den. Så blei den plassert på peishylla som et mellomstopp på vei ut.  Og bare blitt stående. Jeg har helt sikkert sett den hver dag, men hjernen min har ikke registrert den vannvittige feilplasseringa. Den har jo bare stått der. Og ikke har den plaga noen. Nå er det jo bare til å ta den ut og hive den. Den uskyldige batterivannflaska er ikke så ille. Men, den har rota til stua mi! Og jeg har ikke engang lagt merke til det.

Selvfølgelig handler ikke dette innlegget om å rydde i stua, eller den feilplasserte batterivannflaska. Den oppmerksomme leser har for lengst forstått metaforen. Og for de av dere som ikke har skjønt det, så skal jeg selvsagt skrive det i klartekst svart på hvitt:  Det har etterhvert blitt mange elemter i livet mitt som bare roter det til. Se der ja ! Jeg klarte å bruke mange ord på å si noe så enkelt som det. Og mange av disse elementene eller feilplasseringene ser jeg nok ikke. Andre er så tydlige at de hopper opp og biter meg i leggen. Så, først har jeg tenkt til å ta tak i det som i størst grad roter til livet mitt for tiden. Døgnrytme. Søvn. Den siste uka har jeg vært ganske forkjøla, og det har ført til at jeg har lagt meg når jeg har vært tøtt, og sovet til jeg våkna av meg sjøl. Det igjen har resultert i at jeg den siste uka har snudd døgnet to ganger. Nå viser klokka 05.22, og jeg har vært våken i to timer. Jeg la meg 17.00 i går kveld, og sovna rett etter det. Dette sier seg sjøl at ikke er bra å gjøre i lengden, og normalt er det ikke gale. Men, det er ikke tipp topp til vanlig heller. Jeg har kronisk lakenskrekk, og jeg har den samme vegringa for å legge meg som andre vegrer seg for å begynne å lese til eksamen, eller andre kjedelige og ubehagelige ting. Jeg bruker lang tid på å sovne (regner en time om jeg har noenlunde rytme på det, ellers opptil tre timer) og jeg står ofte opp igjen i forsøket. Men, misforstå meg rett, jeg er veldig glad i å sove. Det er bare prosessen inn mot søvnstadiet som jeg har et problematisk forhold til. Når jeg først sover, så er det ikke så lett å stå opp. Jeg ignorer klokker som ringer og avtaler som er gjort, i slumrelandets dyp om jeg ikke iallefall har fått åtte timer med søvn. Å stå opp etter fem timer er fryktelig vanskelig, nærmest umulig. Og, er det slik at jeg f.eks skal rekke et fly, eller har andre avtaler jeg ikke kan miste, så lar jeg heller være å legge meg, slik at jeg unngår å forsove meg. Hele denne suppa fører til at jeg hele tiden dytter på døgnet, fordi jeg sjelden eller aldri får lagt meg til rett tid.

Ordtaket «å ta skjea i ei annen hand» syns jeg passer godt her. For det er det jeg må gjøre. Jeg må rett og slett innføre en streng rutine som selv tyskerne ville hatt problemer med å følge. For iallefall en periode må jeg konsekvent legge meg til samme klokkeslett hver eneste kveld. Og så stå opp til samme klokkeslett hver eneste morra. Hverdag og helg. Fordi verdien av å ha en normal døgnrytme, å kunne planlegge, og å kunne avtale noe tre dager fram, uten å måtte ta forbehold om jeg sover eller ikke, den slår nok det jeg måtte tape på å i en periode være verdens kjedeligste single, barnefrie 28 åring.

Samtidig, for å muligens øke innsatsen litt, og muligens gjøre dette lettere for meg sjøl, tenkte jeg å gjøre en avtale med meg sjøl og det lokale treningssenteret hver morgen. Samme tid hver dag. Ikke hardtrening. Ikke blodsmak i munnen. Men litt. For å ha noe å stå opp til i første omgang, og kanskje få litt mindre størrelse på klærna mine i neste omgang.  Men, jeg lover her og nå; dette blir aldri en fitnessblogg. Ei heller en interiørblogg, så, når jeg nå kaster batterivannet,  får du ingen bilder av hvor fin stua mi blir etter ryddesjauen. Det du kanskje får etterhvert, er å høre resultatet av søvnregimet. Nå holder jeg meg våken til kvelden, og har allerede laget en avtale mandag morgen 10.00, så da setter jeg klokka på 09.00. Da jeg legge meg ved midnatt. Alltid.

Advertisements