Stikkord

, ,

Den første dagen i «mitt nye liv», er nødvendigvis ikke den vanskligste, men dag nummer to sliter jeg litt mer med. (Noen som kjenner seg igjen?)

Da var den første beruselsen over å ha funnet mitt kall i livet moderert seg. Jeg må ta fatt på å prøve å få denne bloggen bra, med innlegg jeg kan være fornøyd med, samtidig som jeg prøver å få de andre tingene til å fungere. Stå opp, og være i aktivitet og slike ting.  Jeg skal møte NAV neste uke, og håper at det blir en positiv opplevelse, at de ønsker å støtte meg. Jeg har mange tanker om ting jeg kan og vil skrive om, bl.a portrettintervjuer med vanlige folk. Jeg lager fortsatt kronikker og artikler i hodet mitt som jeg ikke skriver ned. Også skriver jeg ned noe, og så blir jeg selvkritisk. Jeg tenker tanker som at det ikke er bra nok, og at ingen er interresert i mine perspektiver på samfunnet og aktuelle hendelser. Så, det ligger nå endel innlegg i kladden som ikke er gått igjennom selvsensuren.

Plutselig er jeg blitt opptatt av blogg-statistikk og har lest om hvordan man får flere lesere. Man må vist kommentere masse på andres blogger, og man må ha hyppige innlegg, og man må skrive bra og fint. (konkurranser og giveaways er vist bra…) Og så slår mitt eget forventningspress til, og istedenfor å skrive så ser jeg heller en episode av Greys på TV2sumo, går en tur eller tar ut av oppvaskmaskina. Jeg må jo få til dette med en gang. Alle innleggene mine må jo være av super kvalitet. Det er ikke rom for å prøve for å så feile. (Man er jo sin verste kritiker.) Men, jeg skal prøve å gi litt faen. Jeg skal skrive om ting jeg bryr meg om, og som engasjerer meg, så får heller denne bloggen og innholdet i den bli til mens man går.  Jeg driver å skriver også på et innlegg til NRK konkurransen. Inspirert av hårsårhet i samfunnet. Vi får se etterhvert.

I tillegg vil jeg takke for fine tilbakemeldinger, og at mange av dere heier på meg! Det varmer min selvfølelse, som så mange  andres er avhengig av å bli likt.

Advertisements