Stikkord

, ,

– Hvordan går det med søvna da? Har du fått det til?

– Trener mye for tia eller?

– Fikk du sendt inn til NRK-ytring konkurransen?

– Fått bort flaska med batterivann?

Bordet fanger! Eller, bloggen fanger. Nei, jeg har ikke fått til alt. Søvnen er mye bedre, og over all forventing, selv om jeg av og til strekker strikken og ikke slavisk går hjem fra steder jeg er 23.00, for å legge meg til midnatt. Jeg trener jo håndball, og litt til, og det er bedre enn null som for et år tilbake. Nei, jeg fikk ikke sendt inn til den konkurransen pga uforutsette hendelser helt på tampen der. Men ja, den flaska med batterivann er ikke lenger på peishylla. Trur jeg kasta den. Eller satte den tilbake i skapet.

Før, sånn for lenge siden (iallefall i to månder siden), når jeg har hatt gode ideèr så har det på mange måter vært helt greit når piffen til de helt store livsforandrende prosjektene har ebba ut. Gjerne neste morgen, fordi de beste ideène kommer jo på natta. Så da kjøpte jeg loff og nugatti til frokost, istedenfor knekkebrød og makrell i tomat, og ingen veit at jeg egentlig hadde et mål om forandring. Ingenting tapt! Men nå blir jeg konfrontert med de. Folk lurer og bryr seg oppriktig om jeg får til målene mine. Og jeg må si at det går jo alt i alt den rette veien. Det flotte er jo at det gjør meg mer bestemt på å gjennomføre. Det gjør at jeg føler jeg skylder meg sjøl å virkelig prøve. Fordi jeg la hodet mitt ut der. Jeg fortalte om ting jeg virkelig ønsker å få til. Om de skumle ambisjonene. Og, det å i ettertid måtte innrømme ikke bare for meg sjøl, men også for de som følger med her, at jeg ikke prøvde hardt nok, eller hadde nok motivasjon, det ønsker jeg rett å slett ikke. Ikke det at om målene og omstendighetene forandrer seg at jeg skal tviholde på noe som ikke lenger er det jeg vil, da skal jeg heller si det. Det kan jeg stå for. Men, nå – ja nå skal jeg gi alt jeg har for å få dette til!

Så, bordet fanger, og noen ganger er det helt greit.

Advertisements