Stikkord

, ,

Jeg tenkte å skrive litt om fotball. Ikke som et nervepirrende drama, der man biter negler mens man følger sitt lag i en vanskelig kamp. Ikke om å samles forran TV, på pub eller på stadion, mens man jubler når laget man heier på scorer mål. Jeg tenkte å skrive om merkevaren fotball. Om økonomi, og deretter hadde jeg tenkt å trekke noen linjer til samfunnet forøvrig.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er en sportsentusiast. Hun jeg deler leilighet med kan fortelle at her sees det på det meste, fra ski til snooker. Og, jeg har også pleid fått med meg kampene i norsk tippeliga, om jeg har vært hjemme og slikt. Men i år har jeg ikke sett en eneste kamp. Tre runder er spilt i sesongen og det har vært live-senterne til nettavisene som har gitt meg oppdatering underveis. Hvorfor? Fordi kampene til mine lag har blitt vist på betal TV. (ja, jeg veit det er en dødsynd å ha to lag, men sånn er det nå engang. Go Enga! Go Brann!) C-more har kjøpt rettighetene til stort sett alle kampene denne, og de neste tre sesongene. Og, i min litt pressa økonomi så har jeg ikke mulighet til å utvide kanalpakka mi.

Jeg er tydligvis ikke aleine om det. C-more melder lave seertall, sponsorene skjelver litt og snakker om revurdering. De kjøper seg jo plass på drakter og på stadione for å bli sett. Som de sier sjøl, det er ikke veldedighet de driver med. Og, det baler jo på seg også, fordi når publikum er lite eksponert for sitt lag og sin interesse så slutter man å bry seg så mye. Man slutter helt å følge med. Og til slutt glemmer man både Huseklepp og Rekdal. (nei, kanskje ikke Rekdal, jeg mener; hvem kan glemme han?) Og, spiraleffekten her kan jo bli at klubbene får færre kroner å rutte med, som gjør at de kjøper dårligere spillere som igjen gjør at kvaliteten på Tippeligaen stuper, for å så gjøre det hele mindre atraktivt. Og, da gidder jo ingen og så.. og så videre.

C-more uttalte seg til bt.no i dag om at seertall ikke var deres fokus, og at dette måtte idretten sjøl tenkt på. Det var jo tross alt idretten som solgte til C-more istedenfor å fortsette på gratis TV. Det lå nok litt mer penger i dette, men det bør ha vært veldig mye for å dekke det underskuddet klubbene kommer til å lide av om seerflukten fortsetter i nesten fire år til. Men, jeg tipper (helt ukvalifisert) at idretten tenkte kortsikitig, at profitt og mer penger i anbudet gjorde noen mo i knærna. Jeg trur også idretten gav oss – publikum – for mye tiltro. Vi løper ikke bare etter den kanalen som viser, fordi hverdagen i dag er så lett å fylle med andre ting. Vi blir forstyrra og snart har vi glemt tippeligaen. (bare ikke Rekdal). Dermed så sitter idretten snart igjen med svarteper. De tenkte for kort, og glemte å trekke de lange linjene. Rekruteringa går ned, fordi ungene ikke blir eksponert for heltene sine, og fedrene slutter å snakke om det. Og så mister fotball grepet som den dominerende idretten. Og alt dette pga kortsiktig profitt. (Dommedagsretorikk – i know)

Jeg lovte dere at jeg skulle trekke linjer til samfunnet forøvrig også. For dette skjer hele tiden. Effektivisering. Kostnadskutt. Oppgradering av det tekniske utstyret. Permisjoner. Profitt Profitt Profitt! Det er snakk om å kunne betale på coop`en med app på mobilen. (Da trenger man færre folk på jobb) Det kjøpes inn utstyr i fiskeindustrien som bytter ut mann med maskin. I treindustrien skjer det samme. Teknologien overtar arbeidsplassene våre. (På åtti og nittitallet var folk redd for at innvandrerne skulle stjele arbeidet.. Hah! Så naive vi var) Ting skal gå lettere. Fortere og mer kostnadseffektivt! Hadde jeg vært sjef i en bedrift, og hadde levd av overskuddet så hadde jeg helt klart vært den første til å spare. Kutte utgifter. Sparke folk! – Ikke mitt problem, hadde jeg tenkt, mens klasseskillene og arbeidsledigheten økte rundt meg. Kanskje hadde jeg flytta fra mitt gamle nabolag, fordi det ikke var standsmessig nok, og hyrt inn polakker for å pusse opp mitt nye hus. Og rundt meg så hadde uføretrygden økt. Men, om jeg myser skikkelig så hadde mine gamle arbeidstakere skylden sjøl. De kunne jo utdannet seg. Tatt vare på helsa. Vært litt mindre tafatte! De kunne… Ok nå trekker jeg linjene fra fotball og C-more langt langt vekk. Men, linjene er der. Linjene i at kortsiktig profitt nødvendigvis ikke gavner storsamfunnet. At sparing, kutt og det høyeste/laveste anbudet kan skade. Det er kanskje lange linjer å trekke, men jeg syns vi skylder oss sjøl det. Å se bittelitt lenger enn morgendagen.

Advertisements