Stikkord

, ,

-Hvem av dem var Patrick igjen?

-Jo, det var han høye, med briller.

-Han som spilte bass?

-Nei, han andre, han som tok master i historie.

Vel, Patrick er fra Tanzania, og det absolutt enkleste hadde jo vært å beskrevet hudfargen hans. Han har også en høyere BMI enn gjennomsnittet, men det er noe i meg, en slags politisk korrekthet som gjør at jeg ikke sier «Jo, det var han tjukke neger`n.» (selv om den andre parten i samtalen fortere hadde skjønt hva jeg mente) Jeg vegrer meg for å bruke ord som kan oppfattes som diskriminerende. Så, man finner på nye ord. Våre nye landsmenn, etnisk norsk, litt stor, litte granne farga, og andre ord som beskriver ting på en annen måte. En mer akseptert måte. (en stund iallefall. Etterhvert så blir også de nye ordene stigmatisert og er galt)

Homo var i sin tid et sjellsord, men de skeive «tok det tilbake», de brukte det om seg sjøl, og ordet er nå blitt ufarlig.

Da jeg var liten het det skeivhendt, men det er vist ikke greit lengre. Fordi noe som er skeivt er jo ikke rett, og nå heter det venstrehendt.

I sverige finnes det en gruppe ultrafeminister som prøver å innføre hen istedenfor han og henne. Om man da i tillegg har et kjønnsnøytralt navn, er fra Somalia og skeiv og overvektig så begynner man å få et problem. (jo, Kim, det var hen som ..what to say?)

Jeg skjønner at ord sårer. Jeg skjønner at ord kan brukes negativt. Og at man bør være forsiktige. Men, det er også slik at det er den potensielle sårede part bidrar til å oppretteholde ordenes kraft. Ordenes makt.

-Det er helt sinnsykt, sa Jorunn Stiansen da hun vant Idol for noen år tilbake, og de sinnsyke sa «Det er ikke det, og vi føles oss støtt pga ordbruken, dessuten heter det ikke sinnsyk lengre.»  Mental helse er et alvorlig tema og det å vinne Idol er definitivt noe annet enn å være scitzofren. Og det er jeg helt sikker på at også Jorunn Stiansen var klar over, og på ingen måte mente å være slem med de gale. (Enda et farlig ord).

Vi mennesker har et behov for å putte ting i bås, og i endel sammenheng er det helt greit. (Støttegruppa for annerkjennelse av bananens induvidialitet finnes ikke. Frukt er frukt). Vi generaliserer og har fordommer. Og det er til dels en nyttig egenskap, om den baserer seg på kunnskap og erfaring, og ikke dumhet og frykt. Å kalle en spade for en spade er noenganger både befriende og forenklende, så lenge intensjonen bak er harmløs. Og vi har behov for å beskrive. Høy. Lav. Mørk. Lys. Ginger. Tjukk. Tynn. Rik. Fattig. Kvisete. Klønete. Pen. Snill. Manipulerende.  Disse ordene bruker vi, og har bruk for i dagligtalen vår. Og, jeg syns det er synd at noen ord er farlige å bruke i seg sjøl. Man bør heller skille på meningen i det man sier.

For å være litt personelig om mine egne fordommer:

Om jeg treffer ei blond margaritadrikkende jente med perleødedobber og studentkort fra BI, så kliner alle mine venstreradikale fordommer til på en gang, mye basert på erfaring av at her er det lite tilfelles og relativt kjedelige samtaler for begge to. (Jeg tipper at hennes fordomsalarmklokker blinker rødt på meg de også) Og, ingenting er bedre enn å bli kjent med henne, for å opptage at hun engasjerer seg for amnesty, og digger Jokke og valentinerne, og å kjenne at mine egne fordommer blir gjort til skamme. Det er fantastisk gøy! Jeg mener nå for all del ikke at blonde margaritadrikkende jenter som går på BI, og har en hang til perler er noe dårligere mennesker enn Jokke-entusiaster som jobber i amnesty, jeg bare påpeker at det er erfaringsmessig ikke de jentene jeg har best kjemi med.

Fargede har lov å si neger. Mennesker med psykiske problemer kaller hverandre for gale. Overvektige kan tulle med tjukke. En med funksjonsnedsettning kan si kæppis og mongo. En kortvokst kan kalle noen for dverg. (men når jeg prøver å innføre ordet bonsaimennesket om kortvokste er det ikke greit).

Ønsket mitt bak innlegget er : Ikke gi ord så mye makt. Gi meninger makt. Og husk,

Ingen er bare det du ser.

 

Advertisements