Stikkord

, , , , ,

BT.no har en artikkel ute, om å være 15-19 år og stressa. Utbrent. De møter for mye press og alt for mange forventninger. Så, som så mange før dem, møter de veggen. Helsestasjonene forteller om stor pågang, og samtidig forteller media oss til stadighet om ett voksende antall unge uføre. Mange faller utenfor, og mange unge sliter med helsa si. Spiseforstyrrelser, adferdsforstyrrelser, depresjoner og angst er blandt lidelsene som kan ramme, og sette ungdommene ut av samfunnet.

Dette er ganske alarmerende. Dette er alvorlig. For det første er det alvorlig for de som rammes av dette. Som mister mye av livet til stress og lidelse. Først og fremst er det alvorlig for disse. Dernest er det alvorlig for samfunnet økonomisk og sosialt.

Hvordan havna vi her? Hva har ført til at disse menneskene opplever stress, utbrenthet og psykiske lidelser så tidlig i livet, og i en sårbar fase? Har det alltid vært slik, men ingen har tatt tak i det før? Hatt ordene for det, eller ressursene rundt til å si ifra? Har disse elevene tidligere ramlet ut før, tatt seg en jobb som ikke krever utdannelse og levd livet sitt derfra? Eller, er kravene blitt større? Ungdommene mer sårbare?

Retter til lik utdannelse er bra, la det være sagt. Alle skal ha de samme mulighene til utdannelse uansett hvordan foreldrenes økonomi er. Basta. Men, trenger hele nasjonen studiekompetanse? Trenger vi alle sammen en bachelorgrad? Hvor mange sosiologer, antropologer og samfunnsvitere trenger vi? Må vi bli akademikere hele gjengen? Jeg sier igjen, retten til lik utdannelse er kjempe viktig, men er kravet til høy utdannelse like rett?

Det finnes sikkert ikke en konkret løsning på dette. Det kan spekuleres mye i hva som har ført oss hit. Og de spekulasjonene er viktige. For det første å begynne å se hvilket press vi legger på andre. Hva vi forventer av de rundt oss. Men også at dette blir sett på et høyere nivå, og at skolesystemet kan tilrettelegges for at de som har ambisjoner om høyere utdannelse kan få til det uten å ødelegge seg i forsøket. Og at de andre ikke påtvinges de samme ambisjonen av et samfunn som setter status og overfladisk suksess over lykke.

Advertisements