Stikkord

, ,

Når jeg stod opp i dag var de fleste nett-avisene ute med den samme saken. Oppdrettslaks er farlig. Lege fra Haukeland hadde sagt at det var skummelt for barn og gravide. Sensasjonelt. Nytt. Nyhet! Kjør på! Helt nederst var det i andre som fikk uttale seg med motargumenter, men saken, og evnt skaden er gjort i overskrift og ingress.

Iløpet av dagen er ting blitt mer nyansert;  oppdretslaks igjen blitt spiselig, og i kveld kjører bt.no en sak om at Lakseadvareren startet motstand mot lakseoppdrett etter en nabokrangel med…et lakseoppdrett! Tada!

Jeg skjønner at også media skal tjene penger. I dag går de fleste nett-avisene rundt på reklameinntekter, og er opptatt av klikk. Og siden man hele tiden skal oppdatere de nyeste sakene, og alt går så himla fort siden alle de andre nettavisene kjører sakene, så har man ikke tid til å grave. Til å være skeptiske. Til å se på om det faktisk er en sak – da mister man jo klikkene.

Tenk hvordan nyhetsbilde hadde sett ut om avisene hadde vært opptatt av journalistikk. Av å ha en sak – være sikker på at det faktisk er en sak, og så skrive om den. Faktabasert. Nøysommelig. Det må da finnes et marked for aviser som driver med nyheter på nett.  Hvor nyhetene, de faktiske nyhetene, ikke drukner i sensasjonelle ikke-nyheter. Der man venter med å legge saken ut til man er helt sikker på at samme avis/journalist kommer til å tilbakevise sin egen overskrift om under 12 timer.

Internett kom og tok oss. Ting har gått fort. Journalistbransjen har forandret seg. Men, kanskje er det på tide å stoppe opp. Puste ut og tenke : Hva er egentlig målet?

For, jeg vil nemmelig bli en gravende journalist. En som gjør jobben som «vaktbikkje». Som validerer en sak. Og, jeg veit ikke helt hvor jeg skulle søkt jobb her i landet. Så, om fire år er jeg etter planen på jobbmarkedet, og da er mitt ønske til avisene: Skjerp dere! Begynn med nyheter igjen!

Advertisements