Stikkord

, ,

-Jaha?

Paulo Coelho ser avlorlig ut på bilde der han har skrevet en eller annen tåpelig tekst hvor han prøver å formidle at alt har en mening. Det er sikkert velmenende. Det er sikkert et estestisk fint bilde. Det er en fancy font på skriften, og ved første øyekast et fint budskap. Men, jeg får lyst til å oppsøke Paulo og putte småstein i skoa hans. Spise knekkebrød i senga han. Og andre ikke-voldelige, men veldig irriterende ting. Ikke nødvendigvis fordi han er uempatisk. For det syns jeg han er. Men fordi han i den globale litterære verden har en posisjon som en fyr som veit hva han snakker om. Han er dyp. Og klok. Og han skriver bøker som rører ved temaer som vi bryr oss om. Og, når han da prøver å fortelle sin tilhengerskare, sine følgere på facebook og twitter at alt som skjer deg skjer med mening, så syns jeg han tråkker på sårbarheten til folk. Og det syns jeg er veldig respektløst.

La meg nå prøve å forklare hvordan det tilsynelatende velmenende bilde gjør meg så forbanna:

Verden er kjip. Små barn dør av kreft, av HIV, av underernæring og andre fryktelige ting. Barn blir slått ihjel av omsorgspersoner. Jenter blir voldtatt på vei hjem. Unge mødre dør av brystkreft. Tenåringsgutter dør i trafikken. Og det har seg slik at foreldrene til disse barna, pårørende til offer eller de selv søker trøst. De søker å forstå. De søker lindring. Og de søker også en mening med det som skjer. Problemet er at det er ingen mening. En mor sitter kanskje på Radiumhospitalet med sin tre år gamle datter med leukumi, og ser bilde der Paulo prøver å fortelle henne at det har en mening. Og ærlig talt, det syns jeg hun skal slippe. En far som har begravd sin sønn etter at han blei drept av blind vold, fortjener ikke å høre at dette har en eller annen slags høyere mening!  Det han, og andre derimot fortjener å høre er at livet er uforutsigbart, urettferdig og noen ganger helt jævlig. De fortjener å få være sinte på verden. De fortjener å erkjenne at dette hadde ingen høyere mening. Og de fortjener at andre forstår.

Noen ganger kan man gi mening til det som har skjedd. Det er en fin tanke. Grusomheten som førte til at Stine-Sofie-stiftelsen blei stifta, har gitt en stemme til stemmeløse barn, men å si at det var en mening bak det? At det som skjedde i Banheia hadde en større mening? Det blir feil å si. At noen har valgt å gi det mening i ettertid, er noe helt annet. Men ikke kom her å si at barn som dreper barn i borgerkrigen i Syria har en mening.

Unfollow Paulo Coelho.

Advertisements