Stikkord

, , , , , ,

Jeg tenkte i min for tiden relativt travle hverdag å dele noen tanker rundt diagnostisering av «annerledeshet», og diverse. Jeg tenkte å tenke litt rundt dette med å sette fokuset på folks særegne personelighetstrekk, og å putte en populær betegnelse eller diagnose på dette. Jeg har også behov for å si noe om hva jeg mener om småbarnsforeldre som putter sine barn i båser og etterlyser særbehandling. Det er mulig jeg gjør meg upopulær. Det er mulig jeg tar feil, og det er mulig jeg er unyansert. Det får stå sin prøve.

Jeg syns det er veldig spennende med å se på diagnoser som motefenomener. Også begreper utenfor diagnoseregimet, men som blir godtatt blandt den gemene hop. På nittitallet og videre var ADHD den store populærdiagnosen som annenhvert barn med et snev av annerledeshet blei testa for (og dermed også mange som oppfylte kriteriene og blei satt på statelig støtta amfetamin). Nå er barnebipolaritet i vinden som aldri før, og barn ned til to-årsalderen får lituim. (trendene starter gjerne i USA, for å spre seg videre). I det siste har det også i avisene stått endel om sensitive barn (og vokse), og dermed blir dette også en trend. ME er veldig utbredt i den vestelige verden, og fibromyalgiforbundet har hatt en oppsving. Nakkesleng er det derimot få som har lengre. I spørreundersøkelser oppgir flere foreldre å ha allergiske eller barn med matinntolleranse enn legene kan kan dokumentere for.

Hvorfor dette behovet for å feile noe? Og som en forlenge konsekvens av dette å få særbehandling for «feilen»? Hvorfor skal annerledeshet forklares med slike betegnelser og diagnoser? Er vi ikke lengre istand til å ha ha et samfunn med mennesker med forskjellige personeligheter og egenskaper? Må vi alle være like?

Med internett kommer informasjon. Vi kan søke opp uregelmessigheter og finne en diagnose. Orker du mindre enn dine venner gir utrykk for på face? Da har du sikkert litt ME ! Hadde babyen din grønn avføring og grein litt mye i kveld? Laktoseinntolleranse!! Trist etter å mistet noe viktig i livet ditt? Depresjon! Sitter sønnen din mye å leser istedenfor å spille fotball? Høysensitiv !! Stiv i kroppen når du våkner og noen vondter her og der? Fibromyalgi! Banna bein! Det stod jo på nett ! Og mener legen din det motsatte, er han inkompetent, så shop videre etter en lege eller en naturmedisiner som mener det samme som deg!

Kanskje satt litt på spissen? Kanskje ikke. Poenget er vi alle feiler noe. Men noen mer enn andre. Og, jeg mener bestemt at ikke alle annerledesheter trenger å diagnostiseres, behandles eller ha sin egen interesseorganisasjon. Men alle trenger aksept. Og, aksept er å godta forskjeller uten forklaringer og informasjonsbrosjyrer. Akept er å la folk værra som de er !

Og, la det også være sagt: En diagnose eller selvinnsikt kan være et nyttig verktøy til å leve så bra som mulig, og er for mange forskjellen på et misforstått liv eller et godt liv. (Men, det er forskjell på å skjære seg i fingeren, og å kutte av seg hodet)

Over og ut.

Advertisements