Stikkord

, , , , , , , ,

I kveld har jeg vært på Kaizers Orchestras avskjedskonsert på Koengen i Bergen – med 19 500 andre. Det var den foreløpig siste konserten i Bergen med dette bandet som jeg opplevde live for første gang på Verdensteateret i Sandefjord på tidlig 2000-tallet. Den gangen var jeg nok en av 200 (max) publikumere, og uka etter stod et kompisband av meg på samme scenen.  (Jeg truuur det tar litt lengre tid før noen av mine venner spiller for et fullsatt Koengen.)

Det var utrygt for regn, så jeg var voksen og fornuftig å hadde med meg en regnponcho. Under et av oppvarmingsbandene fant vi ut at bæsjeposene til hunden macha ponchoen. Så jeg lagde meg en fint lite hårbånd. Dermed blir dagen outfit-bilde slik:

KaizeroutfitJeg syns det var nokså kledelig.

Konserten begynte med noen av de nye låtene fra Violetta albummene, og det er nok ikke de jeg har det største eller beste forholdene til, men Janove er alene verdt å se, der han vrikker, poserer og spjåker seg på scenen. Han elsker det han holder på med, og det sprer glede og entusiasme. (Hvor mange timer den mannen bruker forann speiler for å øve på å se kul ut veit jeg ikke, men det er verdt det!)

Etterhvert blir de gode gamle låtene fra de første albummene spilt, og 19 500 mennesker synger/skriker og vrikker seg til. Stemninga er magisk, og selv etter to timer så skriker alle etter mer – og vi får det. Kaizers underholder og begeistrer i nesten tre timer, og selv da har jeg ikke fått nok til tross for om jeg er usikker på om dammen jeg står i består av regnvann, øl eller urin (det var nok helst en kombinasjon), og skuffelsen er stor når de for tredje gang den kvelden går av scenen for siste gang. Se så skuffa (Og våt, kald og sliten) :

skuffa

Takk for dansen, gleden og musikken Kaizers ! Det har vært en ære å være med dere fra den omdiskuterte begynnelse og helt til den magiske slutten. Dere er velkomne tilbake – når som helst!

 

Reklamer