Stikkord

, , , , , ,

Om en uke er valgresultatene i boks. Da har alle fått sin stemme talt opp, og demokratiet ruller videre. I en økonomisk realitet har en regjering kun råderett over 12 % av statsbudsjettet. Det aller meste av middler er låst opp, og ingen regjering kan plutselig flytte alle pengene som skulle gått til veibygging over til NAV. Så, til syvende og sist så er dette ett verdivalg. Det er et valg om hvilke politiske ideèr og krefter jeg ønsker å støtte.

Jeg har vurdert Venstre i år. Jeg syns de har en veldig fin menneskeverdi, og dropper moralisme til fordel for realisme. De er for rettigheter til mennesker som forelsker seg i en person av samme kjønn, de er en god stemme i sexkjøplov-debatten og de har en narkotikapolitikk som jeg oppriktig trur er mer human enn det dagens ordninger er. Det er mye bra i Venstre. Bortsett fra valg av evnt samarbeidspartner. Jeg ønsker ikke å støtte en regjering med FrP. Man kan godt si at en stemme til Venstre vil gjøre de til en sterkere motvekt og at de har kraftigere skyts i forhandlinger innad i regjeringa, men fortsatt så er det noe prinsippielt som gjør at jeg vil at min stemme ikke skal legitimere den politikken jeg frykter vil føres med FRP i regjering

De grønne var også et alternativ lenge. Kaste meg på kulturbølgen og stemme på noe ukjent og forhåpentligvis idealistisk. Hørtes egentlig fint ut. Den stemmen ville betydd noe, og hadde vært viktigere enn for de etablerte partiene. Men, så surrer de det litt til – for min del iallefall – ønske om lokal valutta, importstans av biler og støtte til alternativ medisinbransjen. Så, det var en god tanke, men ikke min kopp te.

SV er jo egentlig et parti hvis verdipolitikk jeg er mye enig i. Men, etter åtte år i regjering så er partiet glidd inn som en fløy i arbeiderpartiet, og konturene er blitt svekket. Lysbakken er en svak leder som grer folk etter hårene, og er så glad for å leke med de store guttene at han ikke tørr å mene noe. På en måte føler jeg de som parti trenger å tape, trenger å gå på en smell, for å så finne tilbake til seg sjæl, og bli en motrøst igjen.

Arbeiderpartiet. Trygt. Kjent. Kjedelig? Alle skal med!

Jeg har valgangst. Jeg sitter å vingler på gjerdet og klarer ikke å bestemme meg. Alle lyver – ingen lyver.  Demokratiet er i utgangspunktet en god ting – bare ikke uka før valget.

Advertisements