Stikkord

, , , , , ,

Valgresultatet er ganske så sikkert. Regjeringsbytte og det blåeste valget vi har hatt. Jeg sitter bare timer etter valglokalene stengte, å lurer på hvorfor. Et så klart skifte i politikken burde ha vært en konsekvens av noe dramatisk. Av at samfunnet lider på den ene eller andre måten. Og, ærlig talt, historisk sett har vi det ganske godt. Så, hvorfor får vi denne blå vinden over landet?

Jeg har tenkt å legge skylda/æren/ansvaret til internett, sosiale media og nettavisene. Først og fremst på nettavisene. Hovedsakelig har jakten etter kritiske historieren som har gitt regjeringsslitasje vært god PR for opposisjonen. De kan populistisk mene det samme som oponionen, uten å måtte ta vanskelige og upopulære avgjørelser, eller stå til rette for noe de ikke har det egentlige ansvaret for. Nettavisenes hunger etter lettvindte klikk gir en misfornøyd befolkning. Det gir også, om vi skal være kritiske, et uriktig bilde av fakta.

Èn persons dårlige opplevelser med en offentlig tjeneste er nødvendigvis ikke representativt for den almenne tilstanden. Om Sondre (16) har blitt urettferdig behandla av læreren sin, så betyr det faktisk ikke at alle lærere er urettferdige. OG, la det være sagt, læreren kan ikke motsi Sondre (16) uten å framstå klysete og usympatisk, og dermed får ofte de kritiske historiene stå uten innvendinger. Systemkritikk er viktig, men det er også viktig å være realistiske, og å holde tunga rett i munn i jakten på klikk og virale suksessartikler. Et veldig godt eksempel fra dette de siste dagene er politimannen som fikk sparken for å kalle Stoltenberg et krapyl.. eller hvordan var det egentlig? Fra full sympati i hele landet, til mer kritiske blikk og en gjennomgang av fakta, endte nok til syvende og sist med bismak i munnen til mange av de som delte denne historien i første omgang.

Tilbake til valget i dag. Siv Jensen roste sine velgere som «de tøffeste velgerne» i kjent stil fra talerstolen, og det er jeg sterkt uenig i. Jeg syns faktisk de rødgrønne velgerne i årets valg er de tøffeste, for det er de som velger å tale klagekoret midt i mot. Det er de som ikke mener at nå står det så dårlig til å her i landet at noen andre må få sjansen til å gjøre det bedre. Hvem som helst. Bare noe blir gjort med denne elenda!

For all del, mange er enige i den politiske plattformen til de borgerlige partiene, og det respekterer jeg. Men min påstand er; mange har i år gjort et valg som er sterkere påvirka av desken i VG/Dagbladet/Div.lokalaviser enn partiprogrammene. Det syns jeg er synd.

Jeg trur at vi stort sett ikke kommer til å merke de helt store forskjellene i hverdagen, om den ene eller andre fløya i det stort sett liberale og globalt venstreorienterte politiske norske klimaet, som sitter med makta. Vi får iallefall tre ansvarlige partier i regjering, og et siste parti som bør gå av så fort bompengene ikke er tatt ut av den nye regjeringens første statsbudsjett, sånn for å være tro mot seg sjøl.

Mitt ønske er at norske medier lar det være opp til tenåringene å gi seg sjøl verdi utfra hvor mange «likes» de får.

Advertisements