Stikkord

, , ,

Det er ikke det at jeg er naiv. Det er ikke det at jeg trur på det utopiske. Det er ei heller slik at jeg ikke skjønner hvordan politikk foregår. Det er bare det at jeg skulle så gjerne ønske at politikk kunne bli litt mer realistisk. Bare litt er konstruktiv. Litt mer ærlig.

Jeg skulle så gjerne at valgkampen om fire år hadde en mer ærlig retorikk. At ikke samtlige valgløfter stod for fall en drøy månede etter valget. At ikke alle nye ministrene sa «Jeg veit hva vi sa, men nå må vi forholde oss til fakta». Og at oposisjonspolikerne ikke var fritatt ansvar for sine uttalelser, fordi de også kjenner til de faktiske rettningslinjene og realitetene. At det å gulpe opp populistisk drit bare for å score noen billige poenger på sine politiske motstandere sine vegne, var en ting man ikke gjorde lengre.

Rollene er bytta. Den rødgrønne polen kan nå sitte å lettvindt kritisere, være breikjefta, uforsvarlige og påpeke feil og mangler. De borgelige derimot må gå kanossagang mellom gamle kronikker og twittermeldingene fra den gangen de slapp å forholde seg til virkeligheten. Den gangen regler og lover ikke trengtes å taes til følge – så lenge man kunne sparke på den politiske motstanderen. Når budsjettet var leketall som de kunne flytte rundt på, og bruke som om det ikke kom noen morgendag. Jeg tipper det sitter en minister eller to og ønsker seg tilbake til lekedagene i opposisjon – den gang da!

Og, det må være deilig for Stoltenberg å kunne lire ut av seg ting som han veit umulig kan gjennomføres, hverken økonomisk eller lovlig, og få hele folket bak seg, mens Solberg må forklare folket hvorfor Mullah Krekar fortsatt er i landet. Eller hvorfor kunnskapsministeren nå trekker «det store skoleløftet», og Siv må gang på gang forklare folk hvorfor de fortsatt betaler bompenger. Det er ikke like lett å ha ansvar, er det?

Joda, jeg veit! Politikere som lyver har vært kritisert opp og ned. Det er en kjennsgjerning at polikere lyver. Like sant som at dommeren holder med «det andre laget» , og at bruktbilselgere er sleipe. I know! Men, det gjør ikke frustrasjonen mindre. Det gjør ikke ønsket mitt mindre viktig. Bare fordi det alltid har vært slik, så kan vi ikke la være å protestere, eller iallefall komme med et lite hjertesukk.

Når Stoltenberg og Co neste valgkamp lover, helt etter naturens gang, varm skolemat og å avskaffe fattigdommen, som om de ikke viste bedre, som om de ikke har lært noe, så blir jeg ikke sint, bare veldig veldig skuffa.

bilde064

Advertisements