Stikkord

, , , ,

Tidlig i sommer ble det meldt at det aldri har vært flere mennesker på flukt i verden enn i dag. Iløpet av sommeren er midtøstenkonflikten blusset opp, konflikten i Syria er fortsatt bedriten og etter sigene kan det smelle skikkelig i Ukraina når som helst.

Dette burde vært himla gode tider for fredsaktivistene. For demonstrasjonstog. For jakkemerker. For pengeinnsammlinger. I det minste for å tenne virituelle lys på facebook. Men, i sommervarmen er det lite av dette.  Det nærmeste jeg har sett er at Elisabeth Norheim er breikjefta på facebook. Og, en frp`er som delte vitse-propoganda.

Jeg har skjønt at det er ukult å bry seg. Det er ukult å være feminist. Det er ikke noe stas å være fredsaktivist heller. Ungdommen holder seg i ro. Lager dukcfaces og presterer bra på skolen.

Jeg skulle ønske at noen kunne vekke oss skikkelig opp fra velferdsdøsen. At noen kunne få oss skikkelige engasjerte! At noen stod ute på torv og gater og krevte fred! At noen argumenterte mot krig. (Ikke en politisk korrekt «Begge sider av konflikten har visse poeng», men skikkelig, engasjert og på orntli! At noen ropte GI MEG FRED FOR FAEN!) At vi lot oss prege av bilder av døde palistinske barn, og at vi blei provoserte (og kanskje bittelitt redde) når passasjerfly blir skutt ned.

For krig er helt forjævlig. Og, selv om ikke du og jeg klarer å stoppe jævelskapen helt aleine, så kan vi kanskje presse på besluttningstagerne. Vår egen feige duste regjering (som peller ut de tusen «beste» syriske flykningene, for gud forby om at vi skulle brukt noe av våre vel fortjente oljepenger på noen andre),  FN eller NATO.  Jeg har ikke lenger lyst til å sitte i ro, og apatisk lese avisene.

peace_sign_splatter_by_despondentjoy-d5vh4pf

Advertisements