Stikkord

, , , , , , , ,

Kvinnekamp begynner å bli litt for mye kvinnekrig.

Den litt trøblete kvinnedagen er over oss. Blåfeministene, med en usedvanelig lite gjennomtenkt og uklok Sylvi Listhaug i spissen, har igjen vært ute å kritisert rødfeministiene for å ikke være den rette typen feminist.

Rødfeministene blir selvfølgelig forbanna og kjefter tilbake. I flere år har dette vært forløperen til 8.mars. Kvinner som krangler om hvordan kvinner best kan kjempe til det beste for kvinner. Eller catfight som det kan kalles.

Blåfeministene mener at kvinnekampen for norske kvinner er så og si i mål. Lover og strukturer ligger til rette for likestilling og da må kvinnen selv ta ansvaret og velge, eller å ikke velge de mulighetene hun har. Velger en kvinne å jobbe deltid, så er det hennes valg. Om dette fører til at hun blir pensjonstaper; Synd for henne! Hun hadde muligheten, men valgte å ikke benytte seg av den.  Høyresiden synes ikke noe om kollektivt ansvar.

Rødfeministene derimot mener at det kollektive ansvaret er det beste i hele verden. Staten og det offentlige skal legge til rette, og i mange tilfeller tvinge likestilling fram. Kjønnskvotering og tvungen pappaperm. Forandringer skjer ovenfra og ned, sier rødfeministene.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om feminisme og da i sær de litt bråkete rødfeministene. Jeg synes ofte at de skriker opp om feil ting. At de tar gull i å bli krenka over bagateller.

Jeg er på den andre siden heller ikke hodestups imponert over blåfeministenes individualitet og at alt handler om å velge rett, eller galt. Strukturene i samfunnet spiller selvfølgelig en rolle for valgene vi tar. For en mannlig sjef å ta pappaperm i det den er frivillig og går ut over familiens økonomi er en større bøyg enn om staten tvinger han.

Dette er selvfølgelig ikke lett. Skapes samfunnet nedenfra med frihet til å velge hva enn vil sjøl, eller ovenfra med føringer på de rette valgene? Den ene tanken krever at enhver kvinne eller mann står til ansvar for seg selv, mens den andre krever en uniform likhetstanke med mindre rom for ulike valg og ønsker. Det er et stort gap mellom disse to måtene å tenke på samfunnet på, og det er ingen som sitter på fasiten.

Men, min oppfordring går til de engasjerte kvinnene på både det røde og det blå laget; Kan dere ikke slutte å kjefte på hverandre? Når noen av dere til neste år tenker at de skal skrive en kronikk om kvinnedagen, så ikke kall den andre parten egoistisk, eller historieløs! Ikke deng løs på hverandre! Ikke vær kvinner som hater kvinner!

Og om dere skal gjøre det, så kan vi ikke få en skikkelig slosskamp? Sylvi Listhaug, Inga-Marte Thorkilsen og Sigrid Bonde Tusvik med bare never på Youngstorget trur jeg hadde trukket nesten like mange folk som «Nei til reservasjonsretten»!

WIN_20150308_103847

Advertisements