Stikkord

, , , ,

http://www.nrk.no/norge/_mommy-makeover_-tek-av-i-noreg-1.12373569

Mamma-makeover. Bort med skinnfeller og slappe pupper – kroppen skal ikke merke at man har fått barn! Sommertid er plastisk kirurgitid, feriepengene/skattepengene må jo brukes på noe! Og, å reise til Syden er kanskje ikke så kult lenger, all den tid man risikerer å få en gummebåt av virkeligheten i strandkanten.

. . . . . . . . . . Mammablogg fra en båtflyktning. . . . . . . . . .

Det er nå dag 3 på havet. I denne møkkete båten. Jeg håper vi snart ankommer Europa.

Jeg er båtflyktning, og jeg flykter fra krig. To av mine sønner er drept. Min 10 år gamle datter sitter her med meg. Jeg tenker på gru alt hun allerede har sett og alt hun har gjennomgått. Nå håper jeg at vi snart ankommer Europa. Der er vi trygge.

3 barn har gjort sitt med kroppen. Brystene er flate og på magen henger det skinn, som aldri går bort. Selv om vi når vi gikk i nesten 3 måneder når vi flykta er ikke magen den samme som den var. Jeg veit det bare er bagateller – men det er plagsomt. Jeg liker jo best å gå med tettsittende klær – liker små søte magetopper, men det kan jeg bare glemme. Må gjemme meg vekk i telt. Kanskje jeg kan få gjort noe med dette i Europa?

Og, puppene – lange flate tatter – jommen sa jeg smør! Jeg skammer meg jo for å føle på dette. I går var det en ung mann på min alder som døde av lungebetennelse. Vi trilla han over bord. Nå har han iallefall fred. Så, jeg veit at det er egoistisk å sitte her å skamme seg over at ikke puppene strutter som da jeg var ung, men jeg er jo bare en kvinne som hater min egen kropp. De finnes vel overalt i verden?

. . . . . . . . . .

Dette føltes faktisk litt absurd å skrive. Og jeg ser at disse to verdenene ikke passer sammen. Båtflyktning mammaen og mammaen som skjærer i kroppen sin for å føle seg vel med seg selv – de lever på en måte ikke i samme verden.

Det er ikke det at jeg ikke skjønner at for mange kvinner kan skinnfeller og løs hud være et problem de ønsker å gjøre noe med. Det er bare det at jeg liker perspektiver. At jeg liker å føle på takknemligheten over å ikke være en båtflyktning, og samtidig kjenne litt på at det bare er flaks som gjør at jeg bor her og har det bra, mens andre mennesker lider mer enn det går ann å forestille seg.

Det handler og om at jeg skulle ønske at damer bare var fornøyd med kroppen sin, selv med skinnfeller og løs hud – for til syvende og sist så er det bittesmå bagateller! Slipp skinnfellene fri! Det er vår!

Helt til sist, nå i disse feriepenge og skattepenge tider : http://www.nodhjelpsfondet.no/  En oppfordring om å gi litt, til de som har minst.

WIN_20150527_102523

Reklamer