Stikkord

, , , , , ,

Jeg veit at ingen har bedt om mitt råd i denne saken – og at sjansen for at mitt råd ikke ender opp riktig sted, som hos Erna eller noen andre i regjeringen er stor, men jeg velger å skrive litt uansett.

Det er to ting som skjer samtidig nå – som kan ha en veldig negativ effekt på folks holdninger til flyktninger og innvandrere. Det ene er selvsagt flyktningkrisa som gjør at kapasiteten og budsjettene på dette blir sprengt, og det andre er den økonomiske situasjonen landet vårt er i – med nedgang i oljen og da særs nedgang i sysselsettinga.

At disse to inntreffer samtidig er svært uheldig når det kommer til toleranse overfor de menneskene som i disse dager enten flykter eller migrerer. Når en selv merker på pungen at det er dårlige tider så øker frykten for at noen andre skal komme å ta noe som du mener du har krav på – og som du da ikke får fordi noen andre – som du mener ikke har krav på det – får det. (Det var en lang og tung setning, men bær over med meg).

Det er lett å sette svake grupper opp mot hverandre og så sammenligne. I mange år har det vært akseptert å f.eks sette sykehjem Vs. fengsler opp mot hverandre og se på mat eller andre tilbud for å si at de gamle får for lite. Selv synes jeg ikke det er et enten eller spørsmål – men et ja takk, begge deler spørsmål og at Norge har råd til at begge disse viktige institusjonene har nok midler til å drives godt.

Arbeidsledige nordmenn som havner i økonomisk uføre Vs. innvandrere. Vi må ta vare på våre egne før vi kan hjelpe andre. Jeg kjenner argumentene. Og, på et vis kan jeg skjønne at de kommer. Det er vondt å se på at hus og hjem, familier og drømmer ikke kan gjennomføres fordi man plutselig fikk sparken fra verftet man jobbet på. Eller fra cateringfirmaet. Også ser man at disse fremmede menneskene får hjelp til å bo, til klær, til utdanning – og så begynner hatet og frykten for at disse fremmede menneskene skal ødelegge DITT land. Dine rettigheter. Din kultur. Og plutselig så står du der – midt på natta, og tenner på et asylmottak. (Ser til Sverige).

Så, mitt råd er: Bruk OGSÅ midler til sysselsetting av norske arbeidstakere. Bygg veier! Puss opp sykehus og skolebygg. Få aktivitørene tilbake i helsevesenet. Drit i å bruke milliarder på konsulenttjenester man ikke ante man trengte. Prioriter arbeidsplasser framfor skattelette til de som har så alt for mye før. Så gjør man iallefall noe for å prøve å forhindre hatet som ulmer i den som føler seg urettferdig behandla av den Norske stat.

Generasjonen før oss bygde landet. Nå kan vi ikke hvile på laurbærene lenger – vi må bygge videre – uten å hate de vi ikke kjenner.

(bilde er hentet fra: http://media.cagle.com/107/2015/10/26/170578_600.jpg )

 

170578_600

Advertisements